En annen verden

Stooort et vel ei fin betegnelse paa det vi omgis av.
Som sagt saa er det 26.000 studenter som studerer her, og de har til og med et eget politikontor her. Men en ting som forundrer oss, og noe vi skremmes av, er all den volden og kriminaliteten vi horer om. Vi har ikke opplevd noe enda, men sirener kan man virkelig hore hele tiden. Skremmende, men vi tar vaare forhaandsregler.
Dagene begynner aa normaliserer seg. Snart er alle fagene i boks, og timeplanen ser ganske bra ut. Noen skikkelige vanskelige fag, og noen litt enklere. Vi har satset paa journalistikk-fag dette semesteret, og har plan om aa velge litt mer generelt neste semester.
Spraaket er en del av vaar hverdag, og noe vi mestrer bedre etter som dagene gaar.
Naar det gjelder skolesystemet er det veeeldig annerledes fra det vi er kjent med. Man skal navngi sin lerer med mr., eller professor og saa etternavn. En av vaare professorere startet timen med: dont you ever never call me by my first name, i have worked to damn hard for that. Wooow, da fikk han den dosen respekt (om man kan kalle det det) han tydeligvis var ute etter. Ellers er man nodt til aa vere med paa alle forelesningene, levere inn diverse artikler og oppgaver hver uke i hvert fag, deltagelse i timene gjennom diskusjon og selvfolgelig bestaa mid-termes og exames. Saa, den friheten vi er vant med eksistere ikke i dette samfunnet.