The memories will last for ever!

Reiselystne som vi er fant vi forrige uke ut at det var på tide med en ny tur ut i den store, vide verden. Ettersom reisekassen begynner å bli litt slunken må vi nå tenke ekstra nøye over hvilke byer vi vil reise til og ikke. Dette semesteret har vi fri fra skolen hver onsdag og fredag, noe som gjør det lettere for oss å dra på litt lengre turer. På mandag feiret amerikanerne Martin Luther King day, noe som også medførte fri fra skolen. Onsdag kveld i forrige uke bestemte vi oss derfor for å utnytte langhelgen (dvs utsette lesingen litt) og dra på tur til Memphis. Så på torsdag etter at alle timene våre var ferdige pakket vi sekken (dvs kofferten) og kjørte av gårde i vår lille søte bil. Det vil si den samme bilen som vi leide sist gang. Vår svarte PT cruiser! Med brente cd'er og godteriet på plass satte vi kursen mot Nashville. Etter litt om og men møtte vi en hyggelig fyr som viste oss veien til et motell litt utenfor Downtown. Siden reisekassen som sagt ikke er den største lenger, har vi begynt å leie rom på motell istedet for hotell, og vi trives like godt uansett. Damen i resepsjonen lo likevel godt da vi sa at vi også ville dele en dobbeltseng (det var billigere). Vi fikk da tildelt et rom som ble kalt Love rommet fordi Cameron Diaz visstnok har spilt inn noen scener i filmen "A thing called Love" i akkurat den sengen hvor vi sov. Standarden var helt ok, men vi tror nok ikke hun oppholdt seg der lenger enn selve filminnspillingen;) På kvelden dro vi inn til Downtown Nashville for å spise og kose oss. Vi fikk også testet ut utelivet i Nashville denne kvelden. Dagen derpå hadde jeg og Kaja vår sedvanlige gode flaks. Vi greide å låse inn nøkkelen i bilen, mens motoren sto og gikk. Alt av mat og drikke og bagasje hadde vi selvfølgelig også pakket inn. Etter en del om og men med leiebilfirmaet, fant vi ut at det var billigst for oss å ringe til en lokal låsesmed. Han var vår reddene engel denne dagen og bilen hans hadde det fancye navnet pop a lock! Eller som Nina gikk rundt og sa, "lock a pop".

Men vi kom da oss omsider "on the road again" og etter ca tre timer kom vi til Memphis. Ettersom vi nå har fått litt mer reiseerfaring har vi innsett at det kan vœre lønnsomt og tidbesparende å stoppe opp ved en av de mage informasjonssentrene de har i hver stor-by og det gjorde vi også denne gangen. Damen i skranken var utrolig hyggelig og fortalte oss om alle attraksjonene vi burde se, og fant frem til et sentralt motell for oss. Etter litt kartlesing kom vi da oss endelig frem til Super Motel 8, Mephis! Helt ok motell, med en skummel utsikt ned til et nedlagt hospital fra "the Civil War". 

Etter litt tv-titting og godteri spising (som seg hør og bør når man er på tur) ordnet vi oss og tok shuttle bussen ned til Downtown Memphis. På 50-tallet var musikk gaten Beale-Street et sted hvor det florerte av liv, musikk og store stjerner. I dag er Memphis preget av mye vold, og som mange sier; " Det er en dirty city". Men selv om Beale-Street ikke er som på 50-tallet preges gaten av utesteder med live musikk. Etter å ha spist en stoooor porsjon med sørstats mat (Spareribs og enorme chips) gikk vi inn på et lite lokalt øl tapperi. Der møtte vi flere hyggelige mennesker og hørte på rock musikk. Etterpå gikk vi ned til Silky O Sullivan's utested som er det største på Beal-Street. Silky er en levende legende i Memphis og vœrt år går han i en parade i New Orleans. 

På lørdagen spiste vi verdens beste Mexikanske mat! Porsjonene var enorme! Vi gikk så rundt i Memphis, og sjekket ut noen av butikkene i Beal Street og besøkte det berømte "Peabody Hotel", hvor de hver dag har en parade med ender inne i lobbyen i hotellet. Endene svømte rundt og koste seg i en liten fontene. Spesielt. Vi dro så på " The Rock and Soul museum" hvor vi fikk lœre om opprinnelsen til musikken som kommer fra Memphis. På kvelden møtte vi igjen Silky og vennene hans, som fortalte oss om livet i Memphis;) 

Dagen etter, (søndagen) dro vi til Sun Record Studio. Det var en utrolig, utrolig opplevelse. Vi fikk gå inn i de samme lokalene som Elvis, BB King, Johnny Cash og mange andre berømte stjerner har spilt inn musikken sin. På slutten av rundturen fikk vi lov til å ta på og posere med en an mikrofonene som de brukte. Jeg ville ikke gi slipp på mikrofonen for alt i verden, men ettersom det var flere som venter på tur ble jeg pent nødt til det. (Nina) Kaja tok det hele med ro og poserte som en superstar. Ninas posering var mer en "hold så hardt i mikrofonen som du bare får til pose". Elvis har jo tatt på den!!!!!! 

Etter Sun Record Studio dro vi ned til Downtown igjen og spiste middag med en hyggelig gutt vi møtte på øl tapperiet. Meksikansk igjen, "of course". 

Så var mandagen her, (snufs). Men, "nothing lasts for ever". Det var på tide å vende nesen hjemover. Men først MÅTTE vi ta turen til Graceland Mansion. Sun Record studio var stort, men ingenting kan måle seg med denne guidede turen. Vi fikk komme inn i hovedhuset og se de ulike stuene hans og kjøkkenet. Deriblant jungel stua, biljard stua, hoved stua osv osv. Vi fikk se soverommet til foreldrene (Elvis soverom i 2 etasje var "privat area", så dit fikk vi ikke lov til å gå. Derimot fikk vi se faren, Vernon's, kontor, Elvis Raquetball house (hvor han trente styrke, og hang med venner nesten hver eneste kveld. Det var også i dette huset at Elvis befant seg kvelden før han døde. Vi fikk se Elvis "Trophy House". En helt enorm samling av trofeer osv, og Elvis klœr. Han hadde en ubeskrivelig mengde med diverse dresser med all mulig slags pynt på, sko og annet tilbehør. Etter å ha vœrt inne i de ulike husene fikk vi se Elvis "relaxing garden" med små statuer og benker overalt. Og for ikke å forglemme et eget svømmebasseng. På enden av hagen ble vi møtt av et hav med blomster. Elvis og familien hans gravsted. Det var veldig spesielt og mange av de besøkende gråt noen tårer her. 

Vi fikk også se Elvis bil museum hvor alle kjøretøyene hans var samlet og Elvis private Jet (Oppkalt etter datteren). Det var veldig spesielt å vandre igjennom flyet som Elvis brukte på sine mange turer. Etterpå fikk vi se bilder og film fra Elvis tid i miltœret. 

Besøket på Graceland Mansion var noe helt for seg selv og mye mer spesielt enn det vi kunne forestille oss før vi dro dit. Så vi vil definitivt anbefale alle å ta en tur dit! Det var en uforglemmelig opplevelse!

Etter å ha besøkt Gracland var besøket vårt i Memphis definitivt over. En 6 timers kjøretur lå foran oss. I 8 tiden på kvelden skimtet vi Knoxville i horisonten.

Vel hjemme var vi rimelig slitne og glade da vi endelig kunne krype til sengs. Men, etter den søte kløe kommer den sure svie. (Eller noe i den dur). I dag har vi begge vœrt dårlige, kastet opp osv, så det ble ingen skoletimer i kveld. Sannsynligvis spiste vi noe fordervet kylling på turen tilbake til Memhis, så nå er vi begge veldig reduserte. Men vi håper det blir bedre til i morgen fordi vi har MYE lesing foran oss. Som tidligere nevnt tar vi dette semeseteret fag som innebœrer mer lesing enn før og vi har fortløpende eksamener. Den første i "Nutrition" neste tirsdag og så en eksamen i "Anthropology" neste torsdag og etter det kommer de jevnt og trutt hele semesteret. Så vi har mer enn nok å henge fingrene i og har absolutt ikke tid til å vœre syk. Oppmøte i timene er også obligatorisk. 

Tiden fremover skal derfor brukes på lesing og skoletimer. I tillegg har vi en del trenings timer vi vil få tatt igjen. Men, vi har ikke reist i fra oss. I slutten av februrar skal vi mest sannsynlig til New York og i mai venter Los Angeles, Las Vegas og San Fran Cisco.. Men vi håper også å få dratt til Chicago, Washington DC, eller Savannah også. "Time will show". 

Klem fra Nina og Kaja